Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp på Nesset prestegård i Romsdal og tilbrakte deler av barndommen i Gudbrandsdalen — et landskap som satte dype spor i forfatterskapet hans. Han er den eneste nordmannen som har skrevet teksten til nasjonalsangen, og i 1903 ble han den første nordmannen som fikk Nobelprisen i litteratur.
Bondefortellingene fra 1850- og 60-tallet — Synnøve Solbakken, Arne og En glad gut — er korte, klare og vakrere enn de noen gang har fått æren for. De bærer ikke det tunge 1800-tallspreget du kanskje venter: de er levende, folkelige og lesverdige i dag. Les dem gratis på bjornstjerne.no.
Etter bondefortellingene kom en rekke skuespill som tok opp brennende samtidsspørsmål — religionsfrihet, demokrati, kvinners rettigheter. Over Ævne I og II rommer hans dypeste tanker om troen og dens konsekvenser. Bjørnson var ikke bare forfatter: han var en politisk kraft som engasjerte seg i alt fra unionsstriden med Sverige til Dreyfus-saken i Frankrike.
Tilknytningen til Oppland er sterkere enn mange vet. Gudbrandsdalen er bakgrunnen for mye av hans beste prosa, og Synnøve Solbakken er satt akkurat i det landskapet. Han hørte til i og omkring Lillehammer i perioder av livet, og er en del av den litterære tradisjonen som fortsatt preger regionen.
Videre lesning
Nasjonalbiblioteket har digitalisert store deler av Bjørnsons forfatterskap. Store norske leksikon gir en god oversiktsartikkel. For de som vil lese Bjørnson i en bredere sammenheng av norske klassikere, er bjornstjerne.no et godt sted å begynne.