Ivar Aars levde og virket i den perioden da det norske skriftspråket var under sterk debatt. Som skolemann og grammatiker bidro han til å kodifisere og spre kunnskap om norsk språk i en tid da landet nettopp var i ferd med å finne sin egen identitet etter løsrivelsen fra Danmark og unionen med Sverige.
Hans forfatterskap er primært sakprosa og pedagogisk materiale — ikke skjønnlitteratur i tradisjonell forstand, men tekster som hadde enorm praktisk innflytelse på norsk skriftkultur. Generasjonen av lærere han påvirket, formet norsk lesekultur i tiår fremover.
Aars hører til den gruppen av kulturpersonligheter fra Oppland-regionen som bidro til nasjonsbyggingen etter 1814 — en prosess som handlet like mye om språk og kultur som om politikk. Lokalhistoriewiki har bakgrunn om hans liv og virke i regionalt perspektiv.
Nasjonalbiblioteket har digitalisert en rekke av hans skrifter — søk på nb.no for å finne dem.
Kontekst: norsk språkstrid
For å forstå Aars må man forstå hva som sto på spill: skulle det norske skriftspråket bygge videre på dansk tradisjon (det som ble riksmål/bokmål), eller skulle man bygge et nytt skriftspråk basert på norske dialekter (Ivar Aasens landsmål/nynorsk)? Aars arbeidet innenfor den riksmålsnære tradisjonen, men delte grunnleggende med motparten at norsk skriftkultur skulle ha egne, norske bein å stå på.