Knut Hamsun er en forfatter du må forholde deg til — ikke fordi det er obligatorisk, men fordi han er for god til å ignorere. Sult fra 1890 er en av de virkelig skjellsettende romanene i norsk litteratur: den oppfant en form for psykologisk nærvær i prosaen som ingen hadde skrevet før ham, og som vi kjenner igjen hos Kafka, Beckett og alle som kom etter.
Tilknytningen til Innlandet er konkret: Hamsun vokste opp i Lom i Gudbrandsdalen hos onkelen Hans Olsen Hamsund. Det var her han fikk sin skolegang og her de første inntrykkene av norsk natur og bondesamfunn festet seg. De kommer tydelig til syne i Markens grøde — Nobelprisboken fra 1920, som er en elegi over det jorda gir og det moderne livet tar fra oss.
Hamsun er vanskelig å skrive om uten å nevne krigen. Han sympatiserte med nazistene under okkupasjonen, møtte Hitler og holdt fast ved standpunktet lenge etter at det var åpenbart hva det innebar. Det er en reell, stor og alvorlig del av hans liv, og det rokker ikke ved Sult eller Pan som litteratur — men det er en del av bildet.
For nye Hamsun-lesere: begynn med Victoria. Den er kort, vakker og kompromissløst romantisk. Så Pan. Så Sult. Nasjonalbiblioteket har alle titlene digitalt på nb.no.
Videre lesning
Knut Hamsun-senteret på Hamarøy i Nordland er det viktigste dokumentasjonssenteret for forfatterskapet: hamsunsenteret.no. Store norske leksikon har en grundig og balansert artikkel.